I Pakistan er det ett ord alle kjenner: rishta, et frieri, og i videre forstand hele prosessen med å finne en passende match. Mødre, tanter, familievenner og profesjonelle ekteskapsformidlere spiller alle sin rolle, og et frieri handler like mye om to familier som om to mennesker. Samtidig endrer Pakistan seg raskt, og mange unge pakistanere, både i hjemlandet og i diasporaen, ønsker nå å ha mer å si om hvem de gifter seg med.
Denne guiden forklarer hvordan en rishta vanligvis foregår, hvordan ekteskap registreres, hva du kan vente deg av bryllupsskikker og hvordan du beskytter deg mot press og svindel.
Miljøer, språk og regioner
Pakistan er et land med muslimsk flertall, der de fleste er sunnimuslimer og det finnes en betydelig sjiamuslimsk minoritet. Urdu er nasjonalspråket og engelsk brukes mye i utdanning og næringsliv, mens punjabi, pashto, sindhi, saraiki og balochi snakkes av millioner. Regional og etnisk identitet, og noen ganger kaste eller biradari (storfamilie eller slektsgruppe), påvirker valg av ektefelle, det samme gjør familiens religiøse retning.
Den pakistanske diasporaen er stor, særlig i Storbritannia, Golfen, Nord-Amerika og Skandinavia. I Storbritannia bor store miljøer i Bradford, Birmingham, Manchester, Londonområdet og mange andre byer. Mange har røtter i Azad Kashmir, særlig Mirpur-distriktet, og i Punjab, noe som fortsatt preger ekteskapsnettverkene mellom de to landene. Også i Norge er det norsk-pakistanske miljøet et av de største innvandrermiljøene, særlig i Oslo-området.
Slik foregår en rishta vanligvis
- Å finne en match. Slektninger, naboer, familievenner eller en ekteskapsformidler foreslår noen; stadig oftere brukes også nettsteder og apper for ekteskap.
- Besøket. Den mulige brudgommens familie besøker kvinnens familie, ofte over en kopp te. Begge sider vurderer utdanning, yrke, familiebakgrunn og religiøsitet.
- Paret møtes. Avhengig av familien kan dette være én samtale under oppsyn eller flere møter og telefonsamtaler.
- Enighet og forlovelse (mangni), ofte med utveksling av ringer og søtsaker.
- Bryllupet, som vanligvis fordeles over flere arrangementer: mehndi eller mayun, baraat (når brudgommens følge ankommer og nikah ofte inngås) og walima som brudgommens familie står for.
Søskenbarnekteskap er fortsatt vanlig i noen familier. Det er tillatt i islam, men par kan gjerne vurdere genetisk veiledning dersom det finnes arvelige sykdommer i familien.
Nikahnama og juridisk registrering
Etter Muslim Family Laws Ordinance fra 1961 registreres ekteskap hos en nikah-registrator, og standardskjemaet nikahnama fører opp mahr, vitner og opplysninger om begge ektefellene. Skjemaet har punkter som ofte hoppes over, blant annet ett som lar ektemannen overføre retten til skilsmisse til kona, og plass til andre vilkår. Les hele dokumentet før du skriver under, og be om at hvert punkt fylles ut bevisst i stedet for å bli strøket over som standard.
Et annet ekteskap krever som regel tillatelse fra det lokale voldgiftsrådet, og minstealderen for ekteskap varierer mellom provinsene. Reglene er i endring, så sjekk gjeldende krav med en lokal advokat eller registrator. For britiske pakistanere er en nikah inngått i Storbritannia vanligvis ikke juridisk gyldig alene; en sivil registrering trengs i tillegg.
Familiens forventninger og penger
Mahr er brudgommens forpliktelse, men forventninger om medgift (jahez) fra brudens familie er fortsatt utbredt, til tross for sterk kritikk fra lærde og aktivister. Bryllup kan også bli svært dyre. Mange par blir nå enige om en enkel nikah, gjerne i en moské, med en beskjeden walima, og noen familier avviser jahez åpent. Å ta opp disse temaene respektfullt tidlig er langt bedre enn å oppdage uenigheter kvelden før bryllupet.
Hvor folk møtes
- Familienettverk og ekteskapsformidlere, fortsatt den vanligste veien.
- Universiteter og arbeidsplasser i byer som Lahore, Karachi og Islamabad.
- Religiøse kurs, arrangementer og veldedighetsarbeid, der man kan bli kjent med hverandres karakter i halal rammer.
- Nettbaserte ekteskapsplattformer, best brukt som en bro til en ordentlig introduksjon mellom familiene.
Samtykke, press og svindel
En gyldig nikah krever fritt samtykke fra begge ektefellene. Tvangsekteskap er ulovlig i Storbritannia, og myndighetenes Forced Marriage Unit kan hjelpe britiske statsborgere, også dem som er tatt med til utlandet. Tvangsekteskap er også straffbart i Norge. Følelsesmessig press, for eksempel at det å avslå et søskenbarn vil bringe skam over familien, er vanlig; en imam, rådgiver eller organisasjon man stoler på, kan hjelpe familien med å snakke det gjennom.
På nett bør du se opp for overdrevne påstander om jobber i utlandet, krav om penger og frierier som ser ut til å handle mest om visum. Sjekk sivilstand, arbeid og opplysninger om oppholdsstatus før du binder deg.
Praktisk sjekkliste
- Del ærlige opplysninger, og be den andre familien gjøre det samme.
- Les hvert punkt i nikahnama og bli enige om vilkår på forhånd.
- Registrer ekteskapet ordentlig i Pakistan, og sivilt i bostedslandet ditt hvis du bor i utlandet.
- Si nei til krav om jahez, og bli enige om et realistisk bryllupsbudsjett.
- Lesere i diasporaen finner lokal kontekst i guiden vår om Bradford.