De fleste muslimer som sier at de «dater med tanke på ekteskap», mener noe ganske bestemt: å bli kjent med en mulig ektefelle med et klart formål, en rimelig tidsramme og, før eller siden, med familien involvert. Veien fra en første melding til en nikah er sjelden rett, men den følger som regel noen gjenkjennelige faser. Kjenner du dem, kan du gå fram med en tydelig intensjon i stedet for å drive rundt i månedsvis uten å ta en avgjørelse.
Denne guiden går gjennom fasene i rekkefølge, med spørsmålene det er verdt å stille underveis. Den er generell informasjon for voksne, ikke religiøs eller juridisk rådgivning, og hver familie og hvert miljø vil tilpasse den til sine egne skikker.
Fase én: bli klar over hva du vil før du begynner å lete
De mest fruktbare søkene starter før noen introduksjon. Bruk litt tid på å skrive ned hva du virkelig trenger hos en ektefelle, og hva du bare foretrekker. Behovene handler som regel om tro og praksis, karakter, ærlighet, holdning til familie og evne til å ta ansvar. Preferansene gjelder ting som yrke, høyde eller hvilken by man bor i. Mange opplever at en kort liste over absolutte krav sparer både dem selv og dem de møter, for mye tid.
Det hjelper også å være ærlig med seg selv om hvor klar man er. Har du økonomi til å forsørge en husholdning, eller til å bidra til en? Har du snakket med foreldrene dine om hva de forventer? Har du vært gift før, har du fått tid til å reflektere over hva som gikk galt? Vår guide om å begynne på nytt etter en skilsmisse går grundigere inn på den situasjonen.
Fase to: den første kontakten
Introduksjoner kommer via familienettverk, venner, moskeer, arrangementer i lokalmiljøet, formidlingstjenester eller apper. Uansett kanal bør de første samtalene være høflige, målrettede og ganske korte. De første utvekslingene dekker gjerne det grunnleggende: hvor hver av dere bor, arbeid eller studier, familiesituasjon og hvorfor dere søker ekteskap nettopp nå.
En nyttig vane er å nevne intensjonen din tidlig. Sier du rett ut at du leter etter en ektefelle og ikke en uforpliktende forbindelse, siler du ut dem som har andre hensikter. For veiledning om hvilke former for kontakt de lærde generelt anser som passende, se vår side om islamsk etikette når man blir kjent med noen.
Fase tre: dypere samtaler og spørsmålene som teller
Når interessen er gjensidig, blir samtalene mer inngående. Det er her forenligheten virkelig settes på prøve. Temaer mange par opplever som helt sentrale, er:
- Tro og praksis: bønn, faste, hvordan religionen former hverdagen, og hvordan hver av dere ønsker å utvikle dere.
- Familieliv: om og når dere vil ha barn, hvordan de skal oppdras, og rollene i hjemmet.
- Bosituasjon: hvilken by eller hvilket land, å bo sammen med eller i nærheten av svigerfamilien, og åpenhet for å flytte.
- Penger: gjeld, sparing, holdning til renter, forbruksvaner og hvem som betaler for hva.
- Arbeid og ambisjoner: karriereplaner for begge ektefeller, også etter at barna kommer.
- Helse og fortid: alt av betydning som den andre har rett til å vite før dere binder dere.
- Konflikt: hvordan hver av dere håndterer uenighet, stress og det å be om unnskyldning.
Lytt like nøye som du snakker. Vage eller skiftende svar på viktige spørsmål er i seg selv informasjon.
Fase fire: møtet med familiene
I de fleste muslimske kulturer involveres familiene i et seriøst forhold i god tid før en forlovelse. For en kvinne har walien hennes (vanligvis faren eller en annen nær mannlig slektning) tradisjonelt en sentral rolle, og mange familier på begge sider ønsker å møtes ansikt til ansikt. Slike møter kan føles formelle, men formålet er praktisk: Familiene legger ofte merke til ting som paret, oppslukt av den første begeistringen, ikke ser.
Forbered dere ved å avklare på forhånd hva som allerede er drøftet, og hva som fortsatt står åpent. Vis respekt for ulike skikker hvis de to familiene har forskjellig bakgrunn; vår side om forhold på tvers av kulturell bakgrunn har tips om hvordan man bygger bro mellom forventningene.
En realistisk tidslinje
Det finnes ingen fast regel, og familiene er svært forskjellige. Noen par går fra introduksjon til nikah i løpet av noen få måneder; andre bruker et år eller mer, særlig når flytting, innvandringspapirer eller studier er involvert. Viktigere enn tempoet er fremdriften. En vanlig fallgruve er en lang, udefinert «snakkefase» uten familiens deltakelse og uten noen avgjørelse i sikte. Har det gått flere måneder og ingen av dere kan si om dere vil gå videre, er det rimelig å spørre direkte.
Ta avgjørelsen med trygghet
Når tiden er inne for å bestemme seg, ber mange muslimer istikhara, bønnen om veiledning, og søker råd hos mennesker de stoler på og som kjenner dem godt. Avgjørelsen handler sjelden om en følelse av full visshet; den handler oftere om hvorvidt de viktigste behovene dine blir møtt, om du har tillit til personens karakter, og om alvorlige bekymringer er tatt tak i i stedet for oversett.
Er svaret nei, si det vennlig og raskt. Er det ja, innebærer de neste stegene vanligvis å bli enige om mahr, planlegge nikah og, der det er aktuelt, ordne en sivil registrering. I Norge er et ekteskap bare juridisk gyldig når vielsen foretas av en vigsler med vigselsrett, for eksempel en imam i et registrert trossamfunn som har slik rett. Vår guide til planlegging av nikah og walima tar det videre derfra.
Hold deg trygg hele veien
Uansett hvilken fase du er i, bør du beskytte deg selv. Møtes på offentlige steder, si fra til noen du stoler på hvor du skal, og send aldri penger til noen du ikke har møtt og bekreftet identiteten til. Vær forsiktig med bilder og personlige dokumenter til forholdet er virkelig seriøst og familiene er involvert.
- Skriv ned de absolutte kravene dine før du begynner.
- Gjør det klart i de første samtalene at du har ekteskap som mål.
- Snakk om tro, barn, penger og bosituasjon før familiene møtes.
- Trekk inn walien og familiene på et passende tidspunkt.
- Be istikhara og rådfør deg med folk du stoler på før du bestemmer deg.
- Hold møtene på offentlige steder, og overfør aldri penger til en mulig partner.